Dette er kopi av en kommentar jeg la på en Starletts VGB-blogg
La oss se på de faktiske forhold:
Mongstadanlegget er i konsesjonssammenheng beregnet å gi 1,8 TWh i året. I tillegg kommer fjernvarme. Det er usikkert i hvilken grad det lar seg utnytte, men ut fra annlegget vil det være ca 2,3 TWh, der utnyttelsesgraden faller raskt med avstanden til anlegget. Så varmegevinsten er usikker.
Om vi holder oss til den rene elektrisiteten, vil vi altså få 1,8 TWh. NVE har beregnet at ved oppjustering av de vannkraftanlegg vi i dag allerede har i drift, vil vi kunne hente ut 10 TWh, altså kraft tilsvarende nesten 6 Mongstadanlegg. (Nok til å forsyne 25% av norske husholdninger med kraft etter dagens forbruk helt til verden er tom for vann…)
De “6 Mongstadanlegg” er praktisk talt forurensningsfri, de er basert på fornybare ressurser (vannkraft), mens Mongstadanlegget både forurenser, og har begrenset levetid pga at vi når Peak oil.
Når Argus argumenterer for at vi trenger 5 gasskraftanlegg, er det ikke mer enn det vi har av uutnyttede ressurser i allerede eksisterende kraftproduksjon.
Argumentet om at vi trenger Mongstad pga kraftkrise medfører altså ikke riktighet. Da kommer det selvfølgelig opp et spørsmål om hvordan vi skal utnytte våre gassressurser, men det er på en måte en annen diskusjon enn behovsdiskusjonen.
Hvor mye vi kan ta ut ved energiøkonomisering har jeg ikke satt meg inn i, men det er liten tvil om at dette er mer enn det Mongstad vil gi av fjernvarme (som isolert anlegg).
Atomkraftverk: Jeg er lite bekymret for selve produksjonen. Men jeg er bekymret for avfallet. Jeg vet ikke hvordan det er med Thorium, men avfall fra tradisjonelle atomkraftverk basert på anriket uran, vil måte lagres sikkert i 600.000 (sekshundretusen) år før det ikke lenger er farlig for mennesker. For å sette dette i perspektiv: Det er ti tusen år siden forrige istid i Norge. Det vil i en periode på 600.000 år f.eks komme mange store jordskjelv. Når det gjelder store, og dramatiske jordskjelv, snakker vi om en frekvens på hundreår, ikke engang tusenår. Selv om vi lagrer på “sikre” steder, må jeg spørre meg: Hvem er vi som er så omnipotente at vi kan sikre noe i hundre tusener av år framover?
Jeg er ikke uten videre avvisende til atomkraftverk, bare peker på bekymringene. Og jeg mener å kunne dokumentere at den angivelige kraftkrisen som nødvendiggjør kraftanlegget på Mongstad er skapt av noen som vil tjene mer penger, og som bryr seg lite om miljø og fremtidige generasjoner.
Dette ble en langt og kjedelig. Men det er viktig med saklighet og perspektiver. Det kan virke som både regjering og opinion kan ha glemt i hvilken sammenheng vi lever.
